Mange sørafrikanske vinprodusenter er nå i krise. Coronapandemien førte til salgsforbud av vin og alkohol i landet, men forbudet ble noe oppmyket sist helg. Liker du god vin med god prislapp, kan du være med på å redde dem. Her er det en skokk av gode flaskekandidater.
Prøvesmakning på flotte Boschendal. Foto: Geir Salvesen
Det var glede i helgen over at president Cyril Ramaphosa myket opp det knallharde salgsforbudet som truet med ødelegge landets vinindustri. Noen er allerede gått konkurs og må gi opp. Nå kan vin og alkohol selges i butikker og restauranter mellom mandag og torsdag. Men ikke fredag, lørdag eller søndag. or en hel industri av vinprodusenter som har grodd opp etter apartheid-tidens slutt og som har kunnet fremvise en av de bratteste lærekurver på for noe vinland, har det vært krise. rise, fordi president Cyril Ramaphosa for 2. gang dette året har forbød omsetning og salg av viner i Sør-Afrika. Årsaken var fyll og bråk og innleggelser på sykehus til fortrengsel for Corona-pasienter.
Ikke skal jeg mene at det er en klok eller dårlig avgjørelse. Men levebrødet til svært mange arbeidere – og vingårdseiere – står fortsatt i fare. Den eneste måten å redde dem på er å kjøpe produktene deres. I motsetning til forrige salgsforbud-runde, har det nå vært lov å eksportere. Mange i Sør-Afrika var rasende over det de mente var himmelropende ulogisk at det skulle avhjelpe Coronasituasjonen innenlands å slutte å eksportere. Noe av raseriet er fortsatt tilstede, og det er oppstått en facebook-gruppe kalt saveSAwines og der får noe av det raseriet utløp.
Jeg har reist til Sør-Afrika jevnlig (nå hver vinter) helt siden 1996 og er blitt veldig glad i landet. Som vinmenneske har jeg sett kvaliteten øke jevnt og trutt, for så å skyte skikkelig i været de siste 8-10 årene. Landet er nå kommet opp i vinprodusentenes toppdivisjon, slik jeg ser det. I Norge er vi så heldig å ha mange dyktige importører som har sett potensialet for høykvalitetsviner med fine prislapper derfra. De har fått med seg den siste utviklingen også blant kultvinprodusenter, og jeg vil påstå at knapt noe land utenom kanskje Storbritannia, kan skilte med et så variert og bra tilbud som Norge. Ikke så bra er tilstanden i basisutvalget, men i Bestillingsutvalget er tilbudet fabelaktig.
Det ser ikke direkte stygt ut i Cape Winelands. Her med Simonsberg i bakgrunnen og restauranten til Delaire-Graff i forgrunnen. Foto: Delaire-Graff.
Her er noen av mine tips for flotte vinvalg fra den sørlige spissen av Afrika.
Musserende
Lenge var Le Lude i Franschhoek og Graham Beck i Robertson de aller beste i bobletoppen. Det er viner laget etter Champagnemetoden og med samme druer, Chardonnay og Pinot Noir. De kalles MCC. Methode Cape Classique. Nå er det kommet flere til. Blant de rimelige variantene er Pongracz fra Stellenbosch og Boschendal fra Stellenbosch/Franschhoek-området. Begge er Brut-varianter og koster rundt 160 kroner. Begge er i basisutvalget, og smaker helt utmerket. Nok friskhet, nok kraft, nok raffinement.
Andre godbiter er Twee Jonge Gesellen Krone fra Tulbagh lengre inn i landet. Steenberg fra Constantia er også en riktig godbit.
Hvite viner
Chenin Blanc er blitt triumfdruen fra Sør-Afrika. Den er veldig god til å reflektere jordsmonn og terroir med sin litt nøytrale, forsiktig tilbaketrukne steinfrukt som av og til kan ligne på Chardonnay pluss et plomme-gen.
Den beste blant de aller billigste er Vinologist Chenin Blanc som koster rundt 140 kroner. Det samme gjør False Bay CB. Så følger det et felt av gode og fortsatt rimelige varianter. Badenhorst Secateurs fra Swartland, Reyneke – den biodynamiske produsenten fra Stellenbosch og Bruwer Raats – naboen hans oppe i Polkadraai-området som produserer en superb, mineral-drevet Chenin Blanc Original, som navnet er. Litt over 200 kroner på den. Ken Forrester i den østlige delen av Stellenbosch har to gode varianter av Chenin Blanc. Den ene en Reserve til 209 kroner. Den andre er den mektige og burgunderlignende FMC. Som står for Fucking Marvellous Chenin. Ikke si at de ikke har litt humor, der nedenunder.
Oppe i Swartland er det vokst frem en skokk av unge og dynamiske vinmakere. Mullineux med Kloof Street Chenin Blanc, Donovan Rall, og fremfor alt mannen hvis viner blir revet bort på fem minutter her i Norge – Eben Sadie. En annen Sadie er David Sadie som holder til et par steinkast unna Adi Badenhorst. Nydelig Chenin og rød Grenache.
Chris Alheit i Hemel-en-Aarde. Foto: Geir Salvesen
Chris Alheit ute i Hemelrand i Hemel-en-Aarde-dalen øst for Cape Town får druer fra interessante plotter rundt om. Hans hvite Hemelrand Vine Garden 2018 er veldig flott sammensatt med komplekse smaker og god fruktstøtte. Ca 350 kroner. I samme område finner vi Bouchard Finlayson, Ataraxia, Newton Johnson og Creation. Creation har også en fremragende restaurant å by på, men den er nå stengt pga serveringsforbudet. Creation er gode på høyprofils Chardonnay og Pinot Noir, men lager også Chenin Blanc i burgunderstil, pluss en haug andre franske druetyper fra vinmakerens hånd.
Peter Allan Finlayson i Bot River lager toppviner, både blant de røde og de hvite. Crystallum er en høykvalitets Chenin Blanc og koster litt over 300 kroner. Det er ikke mye hvit burgund man får for de pengene. I Bot River (smør-elven) finner vi også Marelise Niemann med Momento og Thorne & Daughters som er Semillon-eksperter.
Waterkloof nær Somerset ved False Bay lager veldig bra Sauvignon Blanc i deres Circumstance. En vin som blir best ved 5-6 års lagring. 2014-årgangen er her nå og koster 270 kroner. Matvin. For gastronomi.
Springfield Estate oppe i Robertson-dalen er eksperter på Chardonnay. Wild Yeast, f. eks. Deres versjoner er kanskje den beste jeg vet om fra Sør-Afrika, laget av druer på kalksteinsbunn. Nevnes må også Thinus Krüger med Fram Chardonnay. De Wetshof er også selvsagt når det gjelder Chardonnay fra Robertson.
Røde viner
Pinotage er landets egen innfødte druetype. Der er fortsatt Kanonkop i Stellenbosch best. Ken Forrester har for øvrig en billig versjon med god saftighet til rundt 150 kroner.
Pinot Noir fra Elgin og Hemel-en-Aarde har gjennomgått en radikal kvalitetsforbedring. Peter Allan Finlaysons Cuvee Cinema Pinot Noir fikk hele 98 poeng og vant en blindsmakning i regi av bladet Decanter for beste Pinot utenfor Bourgogne. Når man så vet hvor mye bra Pinot det er i USA og Canada og New Zealand for tiden, viser det hvor langt de er kommet.
Siden det er ganske varmt mange deler i Kapp-provinsen (ikke i Hemel-en-Aarde som får kjølende havvinder) trives varmekjære druer godt. Grenache, f. eks Der stiller Badenhorst, David Sadie og mange andre med gode varianter.
Når det gjelder klassiske franske varianter, som f. eks Bordeaux-kopier, er det mange av dem i Franschhoek-dalen. Cape Blends, kalles de gjerne.
Geir Salvesen (t.v.) og Bruwer Raats på smakerommet i Stellenbosch. Foto: Gunnhild Bjørnsti.
Ellers er Bruwer Raats mester på Cabernet Franc med en grei 250-kroners prislapp, Cinsault er blitt en ny motedrue som gjør det bra. Her er det en liten skokk, spesielt oppe i Swartland. Badenhorst, David & Nadia, Terracura og andre som har varianter i alle priskategorier. Bosman Cinsaut i Wellington er helt i toppen.
4651901
Pongrácz, Western Cape, Sør-Afrika. Musserende
Lys steinfrukt, middels fyldig, innslag av eple og fersken. Masse smak med korrekt og definert fruktighet. Litt brød og kjeks. Passer til mye forskjellig mat. Passer til: Sushi / sashimi, skalldyr, fisk, aperitiff, ost. 159,90 kr (basis)
84 poeng (terningkast 5)
Strøm AS
Meget interessant artikkel Geir. Er fan av SA viner. Har også vært der noen ganger. Mine favoritter er de hvite fra Clein Contancia og særlig Chardonnay fra Lanzerac! Smakt vinen fra den produsenten ?
Lanzerac er litt tung og gammeldags, men det var de som startet å kommersialisere Pinotagedruen.