Georgia skryter på seg 8000 år med vinmakertradisjon, og det kan jo være en av mange grunner til å prøve seg på en vinstil som har vært med fra starten. Kvevri-viner. Krukkeviner. Velkommen til Shalva Gvaramadze.
Ukens vin: Shalva Gvaramadze Tsarapi 2018, Georgia.
Vinteamet hos Gvaramadze. F.v. Avto Kiknadze, Vano Nareklishvil i bakgrunnen som er ansvarlig for kvevrivinene. Og Levan Gvaramadze i forgrunnen t.h. Foto: Produsenten.
GEIR SALVESEN
Kakheti, Georgia.
Av og til spiller virkeligheten oss et puss. Jeg hadde ligget tvikroket i baksetet på en minibuss, med diverse mageinfeksjoner (tre forskjellige på en gang, viste det seg i etterkant), da jeg ankom Shalva Gvaramadze i solnedgangen i den varme Kakheti-regionen helt øst i Georgia. Men en avtale er en avtale, og derfor møtte jeg faktisk opp til avtalt tid til vinanlegget der gamle sovjetiske lastebiler leverte toppede lass med nyplukkede druer til pressing.
Sovjetrussere. Det var dem som ødela for mye av den tradisjonelle vinproduksjonen da de bestemte at Georgia som Den georgiske sosialistiske sovjetrepublikk underlagt Sovjetsamveldet, skulle levere vin til massene. Og da i en masseprodusert, utvannet versjon. Mange av de lavtproduserende kvalitetsvinstokkene var blitt rykket opp med roten etter pålegg fra Moskva.
Da Levan Gvaramadze ble interessert i vindyrking på 90-tallet, måtte han ty til et italiensk vinstokk-bibliotek for å få tilbake noen av de opprinnelige rotstokkene. Spesielt til Khisi-druen, som sammen med Khikvi, Tsarapi og Rkatsiteli utgjør de fire hoveddruene. Saperavi er den røde hoveddruen i Georgia.
Topplokket på de store krukkene er støpt på jorden. Her røres det med rørestang, på tradisjonelt vis. Det skal gjøres med en viss frekvens. Her fra anlegget til Gvaramadze. Foto: Geir Salvesen
Resten er historie, som man sier. Men poenget til Levan Gvaramadze var å lage høykvalitetsviner, både til eliten i Georgia og til eksport. Men det viste seg jo å være problemer med å få folk innenlands til å forstå at kvalitetsvin, og spesielt den som er laget på tradisjonelle Kvevri-krukker som graves ned i jorden og som sådan har naturlig air-condition, må koste noe ekstra.
Men nå er man her, og Georgia-viner har vært tilgjengelig i Norge i noen få måneder nå. Siste tilskudd på stammen er Shalva Gvaramadze (oppkalt etter Levans far) Tsarapi 2018, som er laget på Rkatsiteli-druer eller «grønn», som navnet egentlig betyr. Tsarapi er altså et stedsnavn og ikke et druenavn.
Mye av vinlandskapet i Kakheti er sletteland. Like nedenfor Kaukasus. Foto: Geir Salvesen
Her har man det snodige faktum at dette kokhete området lager viner med høy syre og lav alkohol. Faktisk snakker vi bare om 12,5 volumprosent alkohol og 5,1g pr liter i naturlig totalsyre i akkurat denne vinen. Forklaringen på dette fenomenet skyldes trolig at Kaukasusfjellene i nærheten sender kjøligere luft nedover til slettelandet om høstnettene slik at druene ikke kokes kontinuerlig.
Vær obs på at georgisk vin lages i to stiler. En «europeisk» stil med kjøligere, mer presis, frukt. Og den egentlige georgiske hvor vinen nesten er et lite måltid av smaker og der fargen er dypt gul på grensen til svakt brunlig på grunn av helklasepressing med uttrekk av skall og dermed også stilker. Man kan også ta bort stilkene og la druene gjære med skallene og steinen. Da får man naturvinstiler, forhåpentlig uten eddikstikk eller sherry-toner.
11353001 Shalva Gvaramadze Tsarapi 2018, Kakheti, Georgi. Kr 235,-, Karakter: 6, 88 poeng
Dyp gul mot ravgul, elementer at solmoden frukt, steinfrukt, aprikos og eple på duft. Fyldig smak, kraftig og rik, og samtidig med bra friskhet. Har gjæret 4-5 måneder på kvevri. 12,5 volumprosent alkohol, 4 g restsukker. Passer til: Gryteretter, klippfisk, bacalao, spekemat, pinnekjøtt.
Bestillingsutvalget.
I september 2020 arrangerer jeg en vin- og kulturtur til Georgia sammen med Georgia-kjenner Svend Waage. Her er mer informasjon om den turen.