Jeg har aldri kjøpt en eneste flaske av den halv-nye Gran Selezione-klassifikasjonen fra Chianti. Men nå er det vel på tide å revurdere den innstillingen. Når det kommer slike viner som dette.
Ukens vin: Castello di Ama Chianti Classico Gran Selezione San Lorenzo 2017, Toscana, Italia
Det ser ikke direkte stygt ut i Chianti og på eiendommen til Castello di Ama. Foto: Produsenten
GEIR SALVESEN
Det var i 2014 at klassifikasjonen med Gran Selezione ble innført i Chianti. Jeg var kraftig imot det, i likhet med mange andre – inkludert lokale vinprodusenter i området. Jeg tenkte at dette var bare et gjennomskuelig forsøk på å presse noen Euro ekstra ut av disse Chianti-dråpene der interessen internasjonalt uansett var dalende. Mens Toscana var på vei ned, var Piemonte på vei opp. Og jeg var sikker på en ting: De kom til å kjøre på med nye fat og lang maserasjon for å få uttrekk og robuste tanniner. Det ville bli en amerikanisert versjon av Chianti som ikke jeg gadd å være med på. Drikke. Eller omtale.
Så fikk jeg delvis rett, også. Noen av produsentene som hadde ivret for denne «Grand Cru-klassifikasjonen» lokalt, fremstilte også sånne små vinmonstre der en slurk var mer enn nok. Varme, svære, overeikede viner. Vel, du skjønner vel bildet. Opprinnelig ble denne klassifikasjonen innført for å få en overbygning over Riserva-kategorien som til da var den høyeste. For å sikre en viss kvalitetsforskjell på «gamle» Riserva og nye Gran Selezione, ble det utarbeidet regler om at viner fra den nye topp-kategorien skulle være fra egne vinmarker, enten fra en enkelt-vinmark eller en samling av eiendommens beste druer. Minimumskrav til lagring ble satt til 30 måneder, opp fra 24 måneder til en Riserva. Minimumsalkohol ble satt til 13 volumprosent, mens 12,5 var tallet for Riserva.
At høyere alkohol og mer lagring skulle premieres, var i utgangspunktet ikke noe godt tegn, og det lignet litt på systemet i Rioja med deres Reserva og Gran Reserva-kategorier. Og hvis man separerer alkoholnivået for seg selv, var det pussig at i en verden der mange av de sentrale vinmarkene ble stadig varmere, skulle man her stille krav om å øke alkoholnivået, mens man andre steder begynte å slåss for å få det ned. Verden er ikke logisk, nei.
Så er det gått slik at noen har guffet på og laget intense, kraftige, lagringsdyktige viner. Mens ideen lokalt hadde vært å lage drikkeviner som ikke nødvendigvis trengte å lagres så lenge. De skulle nemlig nytes til de lokale, toscanske matrettene. Dette er det viktig å huske på.
Men ikke alle har tydeligvis tatt den veien. F. eks fant jeg i Castello di Ama sin Gran Selezione-versjon – som var nyhet nå i mars, en friskhet og eleganse som jeg har savnet i svært mange av de andre toppklassifiserte Chianti-vinene. Altså et hint om at her var det de beste druene som var valgt ut og deretter tatt godt vare på.
Castello di Ama har flere gode vinmarker, San Lorenzo er en av to som lager Gran Selezione. Den ligger i en skråning som varierer mellom 460 til 525 meter over havet på et jordsmonn bestående av kritt og lære.
Selve slottet ligger i Gaiole in Chianti, en av flere små og ytterst sjarmerende landsbyer i dette bølgende landskapet mellom Siena og Firenze.
Marco Pallanti har vært vinmaker på Ama helt siden 1982. Foto: Produsenten.
Ikke alle lager Gran Selezione heller. En av dem er Badia a Coltibuono. Roberto Stucchi Prinetti sier i et interessant intervju med forbes.com (Gran Selezione – The Leading Path For Chianti Classico (forbes.com)) at kategorien er uklar, med for løse regler. Han sier at han ser at den kategorien vil være med på å heve prisene for noen av produktene. Og at det kan være greit for noen. (Så hadde jeg fullstendig rett i en ting: At anledningen ville bli brukt til å ta seg mye mer betalt. Og det har skjedd.)
Men: Kritikken er klar.
-Jeg er imot plasseringen av Gran Selezione over Riserva-kategorien der man implisitt devaluerer Riserva-vinene. Dette er spesielt problematisk ettersom smakskomitéen som sertifiserer Chianti Classico, krever en svært moderne/internasjonal stil for å godkjenne en vin som Gran Selezione. Dette har skapt et fenomen, som er påpekt av vinpressen, der alle vinene i toppklassen ikke har regional karakter, fortsetter han og snakker om viner med intens farge, fyldige og kraftig fatlagrede som altså ikke er noe han vil produsere.
Den har altså ikke regional karakter, hevder han. Det er jo en kraftig fordømmelse av vinene fra et område som nettopp skryter av sin regionale karakter. Mens andre i samme intervju, Francesco Ricasoli hos Castello di Brolio, mener at man oppnår regional karakter.
Men nå kan du smake selv. Jeg har gitt den 92 poeng, etter først å ha scoret 90.
Castello di Ama med Gran Selezione fra San Lorenzo-marken. Foto: Produsenten
13959101 Cast. Di Ama Chianti Classico Gran Selezione San Lorenzo 2017, Toscana, Italia
Deilig, nesten litt Pinot-aktig rød frukt med god lengde, endel fat, ja, men bra trøkk på den. Moden nok, samtidig med nok friskhet. Passer til: Pizza / pasta, småvilt og fugl, storvilt, spekemat, lam, lyst kjøtt, lam og sau. 485,– kr (bestilling) 92 poeng (terningkast 6)
Gaia Wine & Spirits AS