Sossusvlei Desert Lodge.
 

Langt fra folk, som det heter, ligger disse steinbygningene som er hotellrom på Sossusvlei. Den lille flystripen med grus ligger like under den pyramideformede fjelltoppene i bakgrunnen.
 
Namibia er noe så sjeldent som en gammel tysk koloni. Windhoek, som er hovedstaden (utt. vint-hukk) ble grunnlagt av en tysker fra den keiserlige tyske hær i 1890. Han bar det usannsynlige navnet Curt von Francois. Senere ble Namibia styrt av Sør-Afrika som ga det lille landet selvstendigheten tilbake i 1990.

I Namibia finnes det ikke en eneste vingård, etter det jeg vet. Ikke noe som er markedsført i noen utstrekning, i hvert fall. Men ute i de golde ørkenlandskapene ligger det noen fantastiske boutique-hoteller blant verdens høyeste sanddyner. De (sanddynene) er til overmål dypt rødbrune av all jernoksiden som finnes i dem.
 

En gylden hvitvin smelter fint inn sammen med fargene fra krukker og det tørkede gresset i den namibiske ørkenen.
 
Til det lille boutiquehotellet Sossusvlei Desert Lodge, drevet av reiseselskapet &Beyond,  kommer man med et lite, skumpete propellfly som lander på en steinryddet grusslette en kilomenter  nedenfor etter en times flytur sørvestover fra den internasjonale flyplassen i Windhoek. En pyramideformet fjelltopp står rett opp fra ørkenlandskapet. Når man nærmer seg steinbygningene etter å ha blitt hentet i en åpen Range Rover, er det som en åpenbaring fra en Fred Flintstone-kulisse.  Alt er stein, i røde og grå sjatteringer,  i et vannhull like nedenfor restauranten, drikker antiloper og Onyx-hjorter seg utørste på overskuddsvann fra eiendommen. En og annen sjakal og hyene lunter også forbi.
 

En skål til dagen som var og kvelden som kommer, hører med.
 
Når mørket senker seg og solen går ned i et flammehav bak horisonten, er det tid for å sprette en sørafrikansk musserende vin og se utover slettelandskapet som av og til er så fullt av store dyr at man kan telle til 50 og fortsatt ikke ha fått med alle. Middagen spiser man al fresco på terrassen, ute under stjernehimmelen og nattemørket. Alle lys er dempet, fordi dette er ett av de mørkeste områdene på kloden og det er etablert et lite astronomisk observatorium i bakkskråningen like bak.
 

De diamantformede sanddynene er unike i verden. Merk hvor høye de er i forhold til trærne i bunnen.
 
Å dra på utflukt til Sossusvlei Sand Dunes, et par timers kjøring på grusveier, er et ”must”, men den må starte grytidlig om morgenen, før solen har gjort klatring i de røde sandfjellene umulig på grunn av oppvarming av jernoksidet.

Kos deg med en safarifrokost under et skyggefullt tre etterpå. Og vit at dette er en helt unik opplevelse.