Postet: 19. mars 2017. Jeg drikker stort sett ikke pappvin. Eller boksevin. De er ofte ekstremt filtrerte, fulle av sukker, sulfitt og CO2. Men jammen om jeg ikke fant en superb pappvin. Og en god makker til den!

Salget av boksevin står for over 50 prosent av alt vinkonsum i Norge. Men nå er det visstnok en avmatning på gang. Det synes jeg er positivt. Fordi: For å få til at en boksevin skal leve mer enn noen uker eller måneder, er det gjort så mye med den. Den intense filtreringen tar bort vinens sjel, så er det ofte brukt de dårligste druene fra de dårligste markene, så er det tilsatt god med sulfitter for å hindre at små, sinte, veldig små organismer skal formere seg og hygge seg i hyllevarmen. Og som ikke det er nok: Også kullsyre tilsettes for å bevare boksevinen.

Gitt alle disse parameterne er det ikke så merkelig at pappvin ikke skinner i kvalitetstoppen, for å si det forsiktig.

Men det betyr ikke at det ikke finnes noen gode varianter. Jeg har ikke testet alle pappviner i Norge, men jeg har prøvd ganske mange. Derfor må jeg bruke et spørsmålstegn bak tittelen: Er dette Norges beste pappvin? Det er i hvert fall den beste jeg har smakt i år. En hvitvin fra Abruzzo kjemper jo også mot alt det vi forbinder med identitet og gode, klassiske vinområder.

Nettopp derfor er det jo moro at en Pecorino-vin har et sånt smaksdrag. Dette er en drue man trodde var utdødd, men som nå har fått en renessanse. Den har samme navn som fåremelksosten Pecorino og er visstnok døpt det fordi sauene skal ha likt å forsyne seg av den på vei mot beite.

5974706 Yamada Pecorino 2016 Bag-in-Box 3 ltr, Zaccagnini, Abruzzo, Italia. Kr 419,-, Karakter: 6, Poeng: 83. Bestillingsutvalget. 

Grønne og gule plommer, sitrus, litt grønne urter, god konsentrasjon, heftig syre på 7,2 som er balansert med restsødme på 7 g pr liter. Vinen fremstår som tørr, rik, konsentrert og med flott lengde. Med det skyvet som den har, er den lett å matche med det aller meste av hvitvinsmat. En perfekt all-round hvit pappvin.

Papp-pinot!

Papp-Pinot? Jepp. God også.

Pappvin og burgunder er et konsept som man skulle tro hører like dårlig sammen som fisk og sykkel. Bourgogne. Stedet for de eteriske, røde burgunderne. DRC, Ponsot, Armand Rousseau. For å nevne noen få, dyre. Billige, røde burgundere er ofte fæle greier. Miks av et syrebad, med utvannet frukt – og grønne tanniner. Altså druer fra marginale vinmarker. Mye bedre da å satse på en papp-pinot fra Languedoc i Sør-Frankrike. Der blir druene modnere. Og så spørs det om produsenten unngår syltetøyspreg på Pinot’en. Det har denne produsenten greid.

5479906 Doudet-Naudin Pinot Noir 2015, Languedoc-Roussillon, Frankrike. Kr 429,-, Karakter: 6, Poeng: 82. Basisutvalget.

En virkelig flott, leskende duft med kirsebær, markjordbær og fioler. I smaken følger den opp med kirsebær og mørke skogsbær, tanninene er helt utviklede og ikke grønne. Middels fyldig. Bør nytes rundt 10 grader. Veldig frisk og fin, og småelegant, faktisk. Denne vinen var nyhet i basisutvalget i mars. Til hvit fisk, hvitt kjøtt, gastronomi.