Fire vinbøker uten flaskebilder, vinmakere eller druer på markene. Hva har de å by på? Ganske mye, faktisk. Ting du garantert ikke visste.

Hvilken som er best, hvis du bare skal gi en bok til deg selv? Trolig Jamie Goode: I Taste Red. Men prøv også Blindsmaking & Vin, en britisk bok som nå er kommet på norsk. Felles for alle disse fire er at de er totalt uten fargesprakende bilder og romantiske settinger. De går i stedet rett på smakenes og luktenes opphav. Og man kan i Neuroenology fortape seg i kroppens og kjemiens mange mysterier.

Noen av bøkene er kjøpt på Amazon til fine priser. (Neuroenologi og The Dirty Guide to Wine). Andre er å få tak i i Norge.

Jamie Goode: I Taste Red.

Laget av den britiske journalisten, forfatteren og vineksperten Jamie Goode (som også står bak det kjente nettstedet: wineanorak.com) – er dette en superb bok både om vinsmakningens fysiologiske sider, hvordan smak og lukt egentlig blir dannet. Med gode illustrasjoner hva som skjer i munnhulen og på tungen og i munnen. Og hva slags uttrykk som kan og bør brukes om en vin. Og om alt det sosiologiske som eksisterer rundt vinens verden.

Gordon M. Shepherd: Neuroenology. How the Brain Creates the Taste of Wine

Hvis du vil gå helt til bunns i sanseapparatets virkemåte, er dette boken for deg. Shepherd er nevrologiforsker og ser vin fra vitenskapsmannens synspunkt og ikke så mye fra vinelskerens synspunkt. Her vises det til svære mengder med forskning, og hvis man greier å holde følge gjennom alle forkortelsene og kjemisk/elekriske prosesser, står selv den kunnige igjen med mye interessant og ukjent. Her er kapitler og avsnitt om f. eks «Orthonasal Airflow Patterns in the Nose». Og forklaringer på hvorfor duftmolekyler er blant naturens mest komplekse stimuli. Etc, etc. Det er en bok man greier å lese 10 sider av om gangen, før man må stoppe opp og tenke og rekapitulere. Men hovedkonklusjonen i boken er at all smak og lukt egentlig er noe som foregår i hjernen. Og da er det mye annet som kommer inn og bestemmer sansningen.

Neel Burton og James Flewellen: Vin & Blindsmaking

Hovedavklaring 1: Greier du å lese en bok på over 425 sider uten et eneste bilde av en drue, en vinmark eller en vinmaker? Eller en flaske eller en etikett?

Hvis svaret er ja, kan du fint sette deg ned med denne britiske vinboken som nå er kommet ut på norsk på Mime Forlag. Etter en litt tørr og uengasjerende start, blir det mer fart i sakene. Vi lærer om blindsmakingens kunst, og deretter om alle verdens viktigste vinområder, enkeltvinmarker. Det boken er spesielt sterk på er å analysere – og formidle – de små forskjellene mellom vinmarken på den ene og den andre siden av muren i Bourgogne. Eller hvordan en sørafrikansk Chenin Blanc er forskjellig fra en Loire-Chenin Blanc. Disse to gutta virker å ha den store oversikten. Innimellom glimter det til med morsomme og innovative observasjoner. Og det er en befriende, ærlig tone. «Mange viner fra Vouvray er lite imponerende», er en av mange setninger som viser retningen her. Neel Burton er psykiater, filosof, forfatter og vinelsker. Mens James Flewellen er biofysiker. Kjekt med to vinklinger på det.

Så er det et litt irriterende faktum med denne boken: Alle druenavn er skrevet med liten bokstav. Det er en motegreie jeg er uenig i. Det heter ikke pinot noir, det må være Pinot Noir. I tillegg er appellasjoner og vinmarksavgrensninger skrevet med små bokstaver. Eksempelvis: crozes hermitage. Men når det gjelder hvitvinsappellasjonen Condrieu er den stavet med både liten og stor forbokstav, omtrent i samme avsnitt.

Druenavn er egennavn, med store forbokstaver. Områdenavn er egennavn, med store forbokstaver.

Alice Feiring: The Dirty Guide to Wine

Alice Feiring er en amerikansk vinjournalist, starter vinodysséen sin der den egentlig alltid burde starte: I jorden og jordsmonnet ved vinstokken. Å forstå akkurat hva som skjer der, er det viktigste for vinens smak. Feiring har tatt seg en tur rundt i verdens vinmarker og prøver å forstå vinene ut fra jordsmonnet. Er det lavabasalt? Kalkstein? Granitt? Leire? Rullestein? Silex? Etc, etc. Så er avsnittene og vinforståelse basert på jordsmonnet og ikke så mye på landene og vinområdene, som vinbøker som regel baserer seg på.

Heller ikke i denne boken er det en eneste illustrasjon.

Det å dra rundt og snakke med vinmakerne om jordsmonnet og dets betydning for smaken og fortelle om de personlige møtene med dem, gir en interessant gjennomgang av materien sett gjennom et personlig temperament. Det er mye energi og nysgjerrighet hos Feiring. Hun har forøvrig bloggen «alicefeiring.dom»

Med seg har hun den franske sommelieren Pascaline Lepeltier.

Av og til blir drikkeanbefalingene litt pussige. Når man er på nordsiden av Etna på Sicilia og ikke inkluderer navn som Graci, Russo, Terre Nere i en tipsliste, blir det litt pussig.