Hvor du skal gå for et godt glass vin og litt å bite i attåt? Det er blitt enda lettere i hovedstaden.
Oslo har fått tre flotte vinbarer det siste året. De er alle forskjellige, men én ting forener dem på den gode siden. Og så er det ett forhold som burde ha vært bedre.
Vinoteket. VIN Bjørvika. Nektar. Dette er navnene på tre av de nyeste vinbarene som er dukket opp den siste tiden. Fra før har vi bl.a. hatt Territoriet og andre lignende godsteder rundt i Grünerløkkaområdet. Men nå er godsakene spredt litt rundt. Vinoteket bak slottet, der Parkveien møter Henrik Ibsens gate. VIN Bjørvika nede i den nye bydelen. Og Nektar – som tidligere het Bon Lio – men som nå er blitt fullblods vinbar i et gammelt trehus i Fredensborgveien.
Hva er egentlig definisjonen på en vinbar? Bar a vins, som det heter på fransk. Det er litt opp til etablissementet selv å definere, men det er vel et sted hvor vinen står i sentrum, der de har mye vin på glass og der maten kommer i annen rekke.
Alle de tre stedene oppfyller kravene til vinbar-definisjonen.
Det fine, sett med vinelskerøyne, er også at alle de tre stedene drives av folk som virkelig har peiling. De er i bransjen. De kan vin. Og de er ikke ute etter noen kjappe klipp for å gjøre mest mulig fortjeneste på kortest mulig tid, før lokalitetene går med i endringenes dragsug.
Jeg er tidvis imponert over prisingen på Vinoteket og VIN Bjørvika. Her kan man finne mye bra fra 500 kroner og oppover. Nektar ser ut til å ha noe høyere påslag, men ikke det man kan kaller ågerpriser.
Det svake punktet for alle tre er matdelen. Hovedproblemet med vinbarkonseptet er at matdelen blir skjøvet i bakgrunnen. Vinkartene er imponerende, men det er veldig mye på de kartene som ikke matcher det som vinbarene serverer av mat. De tre har løst dette på litt forskjellig måte, men det burde vært mulig å øke spennvidden i mattilbudet uten at konseptet sklir over i restaurantdrift.
Ingen har ennå fått en ren sekser på min terning. Men det burde være mulig.
Vinoteket, Henrik Ibsens gate 60 A
Vinoteket har allerede rukket å bli en institusjon på Vestkanten, og hver gang jeg går forbi – eller inn – er det omtrent stappet med kunder der. Ikke så rart det. Vinkartet er langt som et godt år, innkjøpene drevet bl.a. av tidligere DN-skribent og vinmann Bendik Kristiansen og sommelier og Dagbladet-skribent Robert Lie. I store og fine lokaler som er eid av kapitalsterke folk.
Når lokalet er fullt, er det et minus at gjenlyden er for høy og dempingen for svak. Man kan nesten ikke høre sin egen stemme over den muntre, høye summingen.
Matmessig er Vinoteket blitt kjent for sin superpizza, med noen veldig høye og tykke pizzabiter fra egen, vedfyrt ovn. Laget av Beniamino Bilali på såkalt hydrolysedeig. Toppet med noen av de aller beste variantene av toppinger som lar seg oppdrive. En herlig tartar, eller krabbe eller noe annet. Veldig bra. Men det blir mye varm pizzadeig.
Og det er det. Og hvis man har lyst på en av de ypperlige Chablis’ene som finnes på kartet, er ikke pizza – selv med krabbetopping – det som passer. Heller ikke heftige og dyre sentralburgundere finner sine matmatcher her.
Prisingen av vinene varierer, og det er vanskelig å se et system i det. Noen har har 3,5 ganger polprisen. Andre 2,5, og så går påslagene noe ned ettersom prisen klatrer. Det er muligens innbilning, men det kan se ut som om prisene er jekket litt opp fra starten av.
Vinoteket prøver å få til et bra vinmiljø hvor gjesteprodusenter kommer og serverer sine dråper til læring og hygge. Et veldig trivelig sted.
Vurdering: 5
VIN Bjørvika, Operagata 11.
Beliggenhet, beliggenhet, beliggenhet. VIN Bjørvika ligger plantet rett oppi byens nyeste område, med Opera og Munchmuseet som nære naboer. Her lyser det vinbar umiddelbart når man er kommet inn.
Også dette stedet er startet av vinkompetente folk. Her er det folk fra importselskapet Grapestone som står bak. De er Bordeaux-eksperter, og det merkes på utvalget som er svært sterkt på Bordeaux. Men Bordeaux er jo dyrt, og heldigvis er det masse andre gode vintilbud å få herfra. Blant annet en Etna Rosso fra Planeta til bare 395 kroner. Det er jo veldig sjelden å se noe under 500 kroner på vinkart nå til dags, og her ser vi altså 300-tallet. Måtte det vare lenge! Det er mange viner på midten av 400-kronersmerket. Og flere viner har fått 2 ganger polprisen, noe som jo må sies å være svært sympatisk prising i dagens marked.
Et kritikkverdig faktum er at svært mange av vinene som ligger i kartet enten er utsolgt eller ikke er skaffet inn til den kvelden. Jeg og mitt følge måtte igjennom flere viner, som – etter noen minutters leting og søking – viste seg å være ikke-eksistrende. Det er noe av det mest irriterende jeg vet om. Det må jo være mulig i våre datatider å ha oversikt over beholdningen av flasker. Som plaster på såret ble det vartet opp med en superb Condrieu som lå i et mye høyere prissjikt enn den bestilte, ikke-eksisterende vinen.
Stedet – som har vært oppe en stund – har til nå ligget i en liten besøksmessig bakevje, men dette retter seg opp nå når området blir ferdigbygget og det blir mer trøkk av folk der om kveldene.
Maten – som er svært enkel – består stort sett av kaldretter, skinke og ost. Posteier og lignende. Med det skarpe og svært tiltrekkende vinkartet, skulle jeg gjerne ha sett et noe mer utvidet mattilbud, selv om det som finnes, er bra kvalitetsmessig sett.
Men ut fra vinkartet og prisene fortjener dette stedet en god karakter.
Vurdering: 5
Nektar, Fredensborgveien 42.
Mange restauranter har gjennom årene prøvd seg i disse lokalene. Men nå altså Nektar. Når jeg kommer inn fra vintermørket, er det med et nytt, lite mørkesjokk i vente innenfor. Her er det mørkmalte vegger, og jeg må ta meg litt sammen for ikke å sovne over bordet. For det er godt og varmt, hvis man bare holder seg unna bordet nærmest utgangsdøren. Man venter bare at Leonard Cohen skal dukke opp på musikkanlegget med You want it darker. Me? Not me. Jeg er ikke så glad i den mørke siden, heller ikke hardmetall-musikken som kommer i stedet og som vel ikke passer 100 prosent inn i et nytelsesprosjekt som vin vel er.
Vinkartet er det man kan kalle eklektisk. Plukket ut av en sikker hånd i form av Veslemøy Hvidsten og Sindre Solem. Hvidsten har jobbet i vinbransjen i mange år, bl.a. på Bagatelle og senere hos vinimportfirmaet Moestue Grape Selections siden Vikingetiden. Eller noe sånt. Hun vet hva hun driver med, og i Champagne-utvalget er det nesten bare spesialnavn. (Jo nærmere Grünerløkka, desto mer vokser hipster-faktoren!)
Jeg ender opp med en Chenin Blanc fra Saumur, en utmerket, mineralsk og flott vin som viser seg å være litt mager i forhold til den saftige og krydrede frigårdskyllingen – som er halvveis utsolgt allerede kl 20.00 om kvelden og som er eneste varmrett. Over nyttår skal det visstnok komme en kokk som skal lage bedre utvalg av varmmat, og det ser vi frem til. Da kan det ligge an til en ren femmer på terningen.
Vinen er for øvrig priset til 625 kroner mens den i bestillingsutvalget koster 235. Grovt regnet er det 2,5 ganger polpris. Noe som ikke er en ublu pris. Men det er mye i vinkartet som er halvdyrt, hvis man bare skal gå ut en kveld og ha noe enkelt.
Nektar er litt sånn «Off Broadway» og passer kanskje best som nabolagsrestaurant – noe som også er grunnkonseptet. Men ta gjerne en tur innom.
Vurdering: 4+