Postet: 21. mai. Ok, da. Så er tittelen satt litt på spissen. For å få deg til å lese dette. Du trenger ikke å kaste dem. Men kanskje la dem stå i hyllen oftere, og heller bruke hvitvinsglassene eller universalglassene. For mye Champagne blir faktisk bedre i hvitvinsglass.

På trendsettende Territoriet i Oslo – som er byens mest interessante vinbar – brukes Zalto universalglass også til Champagne. Foto: Geir Salvesen

Alle har kanskje hatt sitt Eureka-øyeblikk. Øyeblikket da man plutselig blir klar over noe man ikke visste fra før. F. eks at mye Champagne smaker mindre og dårligere i Champagneglass! Som vinelsker er det imperativt at vinen som er kjøpt med høye omkostninger og skattebelagte penger, gir mest mulig av seg.

På 1930-tallet kom det såkalte «coupe» i bruk. Vide glass som så helt maks ut i hendene på en Hollywood-blondine, men som bare spredte aromaer rundt og som ble varm fortere enn svint.

Coupe-glass. Fine å se på, men best i hendene på Hollywood-skuespillere på 30-tallet. Glassene er fra Orrefors. 

Så kom de såkalte fløyteglassene, «flûtes», på fransk. Vinen smakte bedre og moussen var mer intens i den V-formede bunnen.

Så kom det variasjoner av flûtes hvor bollen var litt videre, og så snevret inn igjen. Champagnen smakte enda bedre.

En fløyteglass – flute – fra Zalto.

Og så kom Zalto med sine ultra-tynne, elegante glass som bare veier litt mer enn luft i hånden, og som er en slags flute-variasjon. De ga presise smaker, og mye og energisk mousse.

Forståelseskrisen

Men så var det et mysterium som måtte oppklares for egen del. Før i tiden likte jeg veldig godt Pol Roger Champagne. Fresh, presis og klassisk. Så oppsto det noe pussig. Jeg fikk ikke taket på den lenger. Det smakte litt grønt og bittert i finish. Jeg visste ikke hva det var. Jeg brukte de presise Zalto Champagneglassene mine, men den falt ikke i smak. En kveld da jeg satt betuttet og lurte på hvorfor den ikke smakte, selv om jeg hadde likt den før og hadde lyst til å like den fortsatt, gikk jeg inn og hentet noen store Zalto universalglass fra skapet. Bare for å prøve.

Plutselig var den tilbake. I mer vinøs form. Det som hadde vært en hard og litt bitter smakstone, ble nå kompleks og konsentrert, nok friskhet. Glasset fikk frem storheten i den vinen på en helt annen måte enn hva det lille spesialglasset greide.

Opplevde det samme igjen litt senere da jeg skulle smake en gammel 1988 Deutz. Her var det heftige utviklingstoner med sopp og varm høstskog i aromabildet. I Champagneglasset smakte vinen tørt og nesten tannisk. Så hadde jeg lært en lekse fra Pol Roger, og gikk og hentet universalglasset. Og vips – der satt den. Den store bollen i universalglasset trengtes for å utvikle aromaene, og løfte frem det lille som var igjen av frukt.

Glassteknologien er ennå i startfasen, men jeg synes det er veldig pussig at spesialglass ikke alltid funker, selv om jeg har veldig god erfaring med Zalto. Det man imidlertid kan vite, ut fra en enkel logisk slutning, er at glasset har mye å si fordi det er vinens instrument. Det er en grunn til at fiolinister søker etter gamle italienske fioliner, eller at pianister vil ha Steinway-flygler til konsertene og ikke et gammelt honky-tonk-piano fra en utslitt bar i Memphis.

Det er en grunn til at norske folkemelodier låter mest originalt på hardingfele. Det er en grunn til at rockeband som skal ha den spesielle rocke-sound’en bruker Marshall forsterkere. Jazzgitarister bruker Gretch gitarer, som gir et varmt – litt ullete – lydbilde.

Det du bør vite er at flere barer og restauranter som vil være trendsettende, går over til universalglass. Du visste trolig ikke at pressesmakningene på Vinmonopolet gjøres med Zalto universalglass også for musserende og Champagne. Det gjelder også Vinmonopolets spesialslipp. Ved Champagnelanseringen tidlig i juni, vil det bare bli brukt universalglass.

Cristal er kraftige saker. Her trenger man trolig ikke å bruke forsterker-virkningen som kommer med større glass. Men det må prøves! Foto: Geir Salvesen

I Oslo møter du store universalglass eller hvitvinsglass på trendledende vinbarer som Territoriet.

Her er forøvrig en grei gjennomgang av denne diskusjonen. 

Hvordan kan glasset ha så mye å bety? Vel, jeg har ikke alle svarene. Men den store bollen er nok  til å utvikle aromaer og mye av det vi oppfatter som smak, er egentlig lukt. Snevre åpninger – som i Champagneglass – gir mindre lukt. Og dermed mindre smak. Større boller løsner opp og løfter ut mer bundne aromaelementer. V-bunnede spesialglass holder imidlertid litt mer på boblene, så det er en ting man må ta med.

Så er det en annen, viktig ting. Vekten og tykkelsen på glasset. Hjernen (min) oppfatter lettere glass som mer elegante og presise, så dersom jeg vil ha en mer elegant og presis smak, bruker jeg tynne glass. Zalto er ledende, men Riedel har nå også kommet på banen med tynnere glass enn tidligere. Superleggero, er navnet på dem.

Pælmes for alltid?

Men jeg fortsatte å teste glassvarianter til flere champagner. Egly-Ouriet. Her var konklusjonen at Zaltos spesialglass var hakket bedre enn hvitvinsglasset. Hvorfor, vet jeg ikke. Veuve Clicquot Brut var også hakket bedre med spesialglasset. Men da Champagnen hadde varmet seg opp litt i glassene, var hvitvinsglasset best.

Henriot Brut Souverain var best i hvitvinsglasset, men forskjellen var ikke så stor.

Derfor bør man nok ikke kaste sjampisglassene men prøve dem opp mot gode hvitvinsglass. En forsiktig formulert tommelfingerregel kan være at jo mer mineralitet og syrlighet det er, jo bedre vil trolig hvitvinsglassene eller universalglassene være fordi den trange Champagnen blir mer vinøs i glasset, den minner mer om en svakvin.