I jakten på nyheter er det lett å glemme at det er gode gammelviner som fortsatt er gunstige i bruk og kjøp. Cune Reserva fra Rioja er en av dem.
Ukens vin: Cune Reserva 2017, Rioja, Spania.
Spania er et gammelt vinland der tradisjonene henger tungt. Men endring er på gang. Her et bilde fra Ribera del Duero. Foto: Geir Salvesen
Geir Salvesen
Når man har fulgt en vin over mange år slik som denne, i ca 30?, er jo nyhetens interesse for lengst borte. Med mindre den greier å fornye seg. Eller fremstå som attraktiv av mange andre årsaker. Disse årsakene kan være mangfoldige. F.eks at prisen er bra. At vinen ikke er spesielt nervøs av seg og tåler litt forskjellig av ingredienser i rettene. Eller at produsenten blir regnet for å være bra.
Her synes jeg ukens vin som jeg har trukket frem, fire år etter at jeg omtalte den sist, scorer på mange av punktene. Cune Reserva. Prisen, f.eks. Mange viner har nå bikket 200 kroner. Denne holder seg klart under og har bare gått opp 14 kroner på de årene.
Jeg vil også si at den har maktet å fornye seg litt. Ikke av seg selv, men produsentene har greid – slik jeg kan huske utviklingen rundt den – å få noe mer fersk fruktighet inn i den slik at vi ikke lenger er i det kanel-helvetet som mange spanske viner i var for 30-40 år siden. Altså at det var bare tørket krydder og tørket frukt som sto igjen, pluss litt tobakk og lær og sødme. Jeg synes kanskje den er blitt litt Bordeaux-aktig, østsiden da. Litt Pomerol med plomme, St.Emilion og dets satellitt-områder.
Lett å få vann i munnen av et slikt bilde. Iberico-skinke med et glass spansk rødvin til. Det passer. Foto: Geir Salvesen
Så var det bruksområdet. Hvis jeg sto en fredag på Vinmonopolet og skulle ha noe kjøtt til middag, visste ennå ikke om det ble lam, eller kjøttgryte eller en entrecôte eller noe sånt, eller hva de andre ingrediensene skulle være, ja, da ville et kjøp av denne reserva’en fremstå som et ytterst lite risikabelt kjøp. Jeg kunne med all rimelighet anta at den ville passe til alle disse kjøtt-typene, at den ville kunne tåle sødmen i en rykende varm form med hvitløksgratinerte poteter, at litt broccoli eller gulrøtter eller råstekt blomkål ikke ville sende den ned i den sure kjelleren. Etc, etc. Den hadde helt sikkert tålt noe spansk Manchego-ost også etter maten. Den hadde tålt ekte, spansk skinke også.
Et lite stemningsbilde fra Cune, med skilt og gammel kjerre. Foto: Produsenten.
Jo, jeg har bestemt meg. Den har fått mer frukt. Og så er det slik at alderen, fem år gammel med Tempranillobasert innhold (85 prosent), selvsagt tar ned ferskfruktpreget og modner blandingen aldeles passelig slik at man ender opp med flere vinføtter å stå på. Litt krydder og vanilje, for Spania-fansen, litt moden plomme, lær for de Bordeaux-orienterte.
Jeg var innom på Vivino-appen og leste noen av de over 4000 smaksnotatene fra vanlige vindrikkere. (Det har jeg faktisk ikke gjort tidligere.) Og det var jevnt over mange fornøyde. Det eneste som det var noe uenighet om var garvestoffene. Noen få mente den var litt snerpete fortsatt, de fleste mente ikke det. Man snakket heller om en jordlighet og høstlig underskog som tilleggselementer.
Cune, Compañia de Vinicola del Norte España. Forblir et et trygt kjøp. Og hvis du vil ha litt ekstra Spaniapreg i vinen, er det bare å gå opp til Gran Reserva-versjonen som da gir mer lagringspreg.
Her er hele rekken av Cune-produkter. Merk at moderselskapet også inneholder kjente merker som Contino og andre. Foto: Produsenten.
5705801 Cune Reserva 2017, Rioja, Spania
Duft av modne røde og mørke bær, plommer, fat, skogbunn, vanilje. I smaken fortsatt litt fast med plomme og moreller, begynner å bli litt utviklet også. Passer til: Lam og sau, spekemat, småvilt og fugl, lam. 189,90 kr (basis) 86 poeng (terningkast 5)
Balder AS