Han lager viner fra pussige steder. Som Giglio langs Toscana-kysten. Og med pussige navn. Casamatta. Testamatta (gal i hodet) og Soffocone som har noe med oralsex å gjøre. Ellers er Bibi Graetz helt normal. Bortsett fra at han eier er slott i Toscana. Med skyteskår på toppen.
Bibi Graetz på Oslobesøk med noen av de helt særegne, toscanske vinene. Foto: Geir Salvesen
Det er egentlig kjekt å snakke norsk med vingårdseiere. Bibi Graetz snakker nemlig flytende, med norsk mor som læremester. Og kona Benedicte – også hun fra Norge. Slottet ligger i den nordlige delen av Chianti, i Vincigliata like utenfor Firenze.
Rent utseendemessig ligner han på en konsertpianist eller en fiolinist med litt viltert, krøllete hår. Men hans kunstneriske evner ligger mest i mer maleriske leier. Han maler, og designer sine egne etiketter. Og hans tilnærming til årganger er mildt sagt spesiell:
-Jeg sto ute i vinmarkene i fjor høst og så på drueklasene. De hadde de mest perfekte formene jeg har sett, sier han begeistret.
Opp i skyene
Her er det tydelig en mann som lar seg oppildne av inntrykk. Selv synes jeg den ene klasen ligner den andre med druer som sitter – i en klase. Men de så nok litt svulmende ut, og Bibi Graetz som som mange andre vinmakere- skryter den siste årgangen opp i skyene.
Hans basisviner ligger på den rimelige siden. Casamatta kommer i en rød og hvit utgave. Beggte til kr 139,90. De er faste i formen. Casamatta Bianco har syrlige plommetoner og i hvert fall nok friskhet.
Så syntes jeg 2015 Casamatta Rosso var et hakk bedre enn 2016, ettersom det var litt mer fylde og varme i den. I den nordlige enden av Chianti er det ofte ganske spisse og av og til litt grønne elementer i kirsebærfrukten og da kler vinene litt mer varme. Men i polutsalgene er 2015 i ferd med å bli utsolgt. 2016 er da årgangen som gjelder nå. En saftig og energisk vin med Sangiovesedrevet, bittersyrlig kirsebær. I basisutvalget, kategori 3. Passer fint til et pizzastykke, eller annen italienskinspirert spise.
De aller mest interessante vinene fra Graetz – fordi de er virkelig unike – er hans to øyviner fra Giglio. Berømt etter at den famøse episoden med den italienske kapteinen som la skipet sitt på grunn like utenfor havnen og som selv sørget for å komme seg i sikkerhet kjappere enn de fleste andre ombord. Scopeto 2015 er en veldig spennende vin. Laget på hovedsakelig Ansonica, men også med en liten miks av Vermentino. Og så er det Bugia med 100 prosent Ansonica-druer.
Jeg besøkte hans «vingård» der for noen år siden. Det ligner mer på et steinbrudd med fabelaktig utsikt over havet enn et sted man egentlig kan dyrke noe særlig.
Scopeto får råmateriale fra det lille kooperativet som er på øya. Prismessig er også den det mest interessante alternativet. En virkelig flott vin.
Scopeto fra Giglio. Foto: Geir Salvesen
7421401 Scopeto 2015, Giglio, Toscana. Kr 199,90, Karakter: 6, Poeng: 87
Kjølig, mineralsk steinfrukt, nesten litt havsalt steinpreg, lys grapefrukt, streif av stjernefrukt til forskjell fra Bugia som bare har Ansonica, har den også litt Vermentino. Veldig syrlige, elegante noter, delikat syrlighet. Er det en Chablis fra Toscana?
5147601 Bugia 2015, Giglio, Toscana. Kr 450,-, Karakter: 5, Poeng: 89
Veldig dybde i denne, litt skalldyr på duft, stein her også, veldig konsentrert, oppmalt stein og røyk. -Vi plukket 2016 tre uker senere enn denne, sier Graetz. Så da blir det nok litt mer fylde og rundhet uten at jeg vel savner det så mye. Mye jordsmonnsuttrykk.
Fastlandet
Graetz produserer 10 forskjellige viner. Det siste tilskuddet er musserende Bollamatta som er en interessant og krisp boblevin som nok går fint lokalt, men som med 245 norske kroner nok blir litt i høyeste prislaget.
Flotte, selvmalte etiketter fra Graetz pryder alle flaskene, inklusive disse to toppvinene. Foto: Geir Salvesen
Graetz’ to toppviner er Testamatta 2012 til kr 795,-, (fikk en gang 98 poeng av Wine Spectator og ros av Robert Parker) og Colore 2011 til kr 4990,-, . Ingen trykkfeil her hva angår prisene. Begge er veldig flotte viner, og med Colore får man vinkunstnerens flammende flotte etikett med på kjøpet.
Det er også den eneste vinene som er laget 100 prosent på Colorino-druen. Her er det mye spesielt, ja.
Colore 2011, 4990,-, (Spesialbestilling)
Dyp, konsentrert, men ikke uten eleganse, rødbærsfrukt, energisk, veldig ung ennå, veldig mye konsentrasjon i den koblet med en syrlig drikkbarhet. Vanskelig å gi karakter på den. Og poeng.