Kjempebillig hvit burgunder som kan drikkes!
Aldri dumt med en ekstremt billig og absolutt drikkelig hvit burgunder. Denne Mâcon-vinen varte faktisk to måneder i kjøleskapet i åpnet tilstand.
Ukens vin: Mâcon-Lugny Charmes 2017, Bourgogne.
Camille Paquet er en ung og fremadstormende vinmaker i det sørlige Bourgogne. Her i en vinmark foran den berømte Solutre-klippen. Foto: Produsenten
Ukens vin var en nykommer i januarlisten på Vinmonopolet. Jeg sier ikke at dette er den beste, hvite burgunderen jeg noensinne har smakt (Det er en gammel Montrachet fra DRC). Man kjenner ikke evighetens pust gjennom navn, flaske og innhold. Det man derimot kjenner er en sertifisert og garantert hvit burgunder basert på Chardonnaydruen som gjør jobben med å være frisk, ueiket, med en dose fersken og eple og sitrus. Og til en latterlig lav pris.
Mâcon-området i det sørlige Bourgogne, eller Burgund, om man vil, har heldigvis blitt hengende etter i prisgaloppen som herjer lengre nordpå. Selvsagt er ikke vinene av samme kompleksitet heller, men de er heller ikke så overeiket at man nesten må plukke eikefliser ut av kjeften. Ok, en overdrivelse der. Men: For meg er toget gått for de dyre, overprisede, overeikede nordburgunderne hvor du altfor ofte ikke kjenner snev av terroir – som vinmakerne altfor ofte er opptatt av å drukne i eik og fatlagring.
Jeg har ikke noe prinsipielt mot fat, spesielt ikke når fatlagring brukes for å oksidere vinen på en lugn og kontrollert måte. Det kan man også bruke fat til. Chardonnay har ofte godt av litt struktur, som man får gjennom moderat fatbruk. Men franskmenn er gode til å dobbeltkommunisere. Det er derfor de oppfant diplomatiet. Å si noe, og så gjøre noe annet. Alle snakker om at det er viktig å respektere druene og jordsmonnet, det gjør også produsenten bak ukens vin, Camille Paquet, men derfra og til å kjøre så mye nye fat at du kjenner fatsevjen i munnen og må hive deg rundt etter et glass vann, er etter min oppfatning ikke å respektere terroiret. Det er å sminke det. Eller å dekke over det.
Så har jeg fått ridd den kjepphesten.
Camille Paquet er en ung og tilsynelatende dynamisk vinmaker som klart har fremtiden foran seg i en ny firmakonstruksjon. Det står fortsatt Famille Paquet på etiketten. Det legges om til organisk druedyrking helt og holdent fra 2021, og eiendommen er allerede i gang. Denne vinen er laget av Camille Paquet,
Stilmessig er dette en slags Chablis med litt ekstra muskler, minus sjømineraliteten. Egentlig ikke så mineralsk, og ikke så mye som områdets mer mineral-dominerte appellasjon, nemlig Mâcon Viré-Clessé.
Den store overraskelsen var at den var super på smak etter to måneder i halvfylt tilstand i kjøleskapet. Den hadde modnet litt, men bare til det gode.
10644301 Mâcon-Lugny Charmes 2017 Famille Paquet, Bourgogne, Frankrike. Kr 139,90, Karakter: 6, Poeng: 83
Harmonisk og småpen duft med elementer av steinfrukt, sitrus og litt fersken, for det meste gule duftnoter, det samme i smaken som er frisk og middels fyldig. Druene kommer angivelig fra 50-60 år gamle vinstokker, noe som gir vinen en viss kompleksitet. Det er også lav avkastning til budsjettvin å være. Bare 55-60 hl pr hektar. Passer til: Lettere retter, fisk, skalldyr, reker og enklere gastronomi.