Postet 6. nov.  Hovedstaden har fått et nytt vanningshull. Spesielt for dem med eksklusiv smak og litt tykkelse på lommeboken. Men burde det ikke ha vært noen budsjett-alternativer der?

 web-grandcafe-346521

Stilige lokaler, ja. Og veldig mye godt innenfor glassdørene. Foto: POCKET/ Stian Broch

Grand Café. Litt blandede anmeldelser på den nykommeren etter at Furset-gruppen som står bak svært mange av Oslos kvalitetsrestauranter, har pusset opp og nyorientert dette så tradisjonsrike restaurant-etablissementet. Det blir jo spennende å se om den nye kafédelen blir liv laga. For meg minner den litt for mye om en kantine. Og jeg liker faktisk duk på bordet når jeg skal ha noe godt. Sikkert litt gammeldags der, er jeg. Men Oslo trenger Grand.

 Mindre påaktet, men desto mer interessant for vinfolket – Grand har også fått en ny vinkjeller. En virkelig lekker vinkjeller med så mye godt innenfor glassdører og glassvegger at jeg så vidt kommer meg inn av metalldøren der nede før blikket fanges av en mengde kjente etiketter og flasker.

    Her vil de mye, ja, tenker jeg før jeg benker meg i et hjørne sammen med to kolleger, klar til å gyve løs på vinkartet. Utvalget – 16000 flasker og 1500 forskjellige viner, sies det –  er satt sammen av italienske Fabio Borgianni fra Toscana – nærmere bestemt San Gimignano, en av de mange vinlandsbyene i Italia. Borgianni er hentet fra  Maaemo og ser ut til å ha fått et romslig innkjøpsbudsjett. Her er også mye som er vanskelig å få tak i. Burgundere som man må ha spesialkontakter for å få kjøpt. Bordeauxslott som kan lokke frem vann i munnen på den mest kresne.

Koster å være kresen

Men det har nok kostet mye å pusse opp Grand. Det er litt for mange viner som koster firesifrede beløp og for få under tusenlappen. Der jeg sitter og lar fingrene gli side opp og side ned og får lyst på veldig mye, kommer det opp en tanke i hjernebarken at de godt kunne ha gjort terskelen litt lavere for de bredere lag av folket, som det heter.

Når det er sagt, har jeg bare godord for vinkjellermøtet. Kjellerlokalet, som er den gamle nattklubben Bonanza – er nok  ikke til å kjenne igjen. For dem som var der en gang i tiden. Det er lekkert, påkostet, elegant.

Jeg bestiller Roederer Brut Premier Champagne som koster meg 850 spenn. Det er ikke så hakkende galt, tenker jeg. Den koster rundt 400 på Horeca-markedet, litt under. Og den rike stilen hos Roederer passer fint når man skal kosedrikke og ikke ha så mye annet til.

Flasken  kommer i champagnekjøler med is og vann og et hvitt klede over Litt stil, altså.

Glassene er gode. Hadde jeg vært sommelier der, ville jeg ha tatt opp hvert glass og skråhellet vinen for å bevare boblene best mulig. Men ok – det er veldig få som gjør det.

Småretter

Dette er en vinkjeller og ikke en matkjeller. Man kan få noen småretter og jeg bestiller coppaskinke og ferskt brød. Skinken er smaksrik, akkurat passe salt og skåret i løvtynne, delikate skiver. Brødet er også godt og ferskt.

Regningen ender på rundt 1100 kroner.

Utpå kvelden kommer det flere og flere gjester, og det er heldigvis så god plass at nabobordene ikke trenger å høre uvedkommende samtaler.

For små venne- og venninnegjenger er vinkjelleren et veldig bra alternativ hvis man vil møtes for å spleise og drikke seg inn i noe av det mer eksklusive som vinverdenen har å by på.