Ordet kulde og Spania har vanligvis ikke noe særlig med hverandre å gjøre, men druene som vokser like innenfor Atlanterhavskysten i vest får kjenne på både friskhet og regn i vekstsesongen. Og det passer norske ganer og matretter. I år er det 20 år siden Terras Gauda kom til Norge og banet vei for en fornyelse av spansk vinkonsum i Norge.

Ukens vin: Terras Gauda O Rosal 2021, Rias Baixas, Spania.

Det grønne gullet. Passer til fisk og norske skalldyr. Foto: Geir Salvesen

GEIR SALVESEN

Vi kan vel snakke om før og etter at de første Albariño-baserte hvitvinene kom til Norge. Før så var markedet preget av Rioja-viner, noe Cava fra Penedes, litt Ribera del Duero og de fleste hadde aldri hørt om vinene fra Rueda laget på Verdelho. Det var også enkelte hvite viner fra Rioja, laget på Viura. De var gjerne heftig fatalagrede, og smakte som sevje og eik og støv.

Men så kom altså disse nykommerne fra Galicia og snudde om på bildet av spanske hvitviner her på berget. Spanjolene selv visste selvsagt om dem fra før, men de var ikke så kjent utenlands.

Nordmenn med sin kalde kyst, Atlanterhavskyst, hadde en tradisjon med fisk og skalldyr som lignet mye av det som fantes i Galicia, like nord for grensen mot Portugal, skilt av elven Minho. Og som vi vet, vokser lokal mat og lokal vin gjerne opp og utvikler seg sammen i de vinproduserende middelhavslandene.

Området i O Rosal hvor druene til Terras Gauda kommer fra. Foto: Produsenten

O Rosal er området hvor Terras Gauda henter sin druemiks som utgjør den mest kjente av de to vinene som begge er i basisutvalget. Den ene – og den billigste (San Campio) – består av 100 prosent Albariño – som eier og viseformann Antón Fonseca – sier er den flotteste druen de har. Hvordan kan det da ha seg at hovedvinen deres i Norge- Terras Gauda O Rosal som er 50 kroner dyrere – består av en druemiks, blant annet med mer ukjente Caino Blanco, sammen med mer kjente Loureiro? Med bare 70 prosent Albariño? Det må vi få svar på.

Etter å ha startet med et langt tilbakeblikk i historien, ender vi opp med en forklaring som sier at Caino Blanco gir elementer som vekt og struktur i munnen, i tillegg til det grønne og aromatiske og transparente og forsiktige i Albariño-druen.

Og det er riktig når vi sitter og smaker dem opp mot hverandre. Det er mer vekt og fylde i O Rosal. Selv om disse vinene sjeldent blir veldig rike og fyldige på en absolutt skala. Et svært moderat alkohol-innhold på rundt 12 volumprosent sørger for det. Pluss stilen i seg selv.

Og det geniale med denne stilen er hvor god den er til den type sjømat som vi har hjemme. Pluss japansk-inspirert sashimi og sushi. Når jeg går på sushirestaurant, holder jeg meg langt unna burgundkartet, både på grunn av prisene, men også fordi man aldri helt vet om vinene er overeiket eller ikke. Og fatlagring går dårlig sammen med f. eks sashimi og sushi der risen er svakt søtlig. Både på grunn av at stivelsen i risen blir til sødme, pluss at risen er marinert i en søtlig marinade. Men en Albariño passer omtrent alltid. Og så er prisene ikke så over alle hauger.

Det er friske dråper som eier Antón de Fonseca heller i glasset mitt. Foto: Privat.

4558101 Terras Gauda O Rosal 2021, Galicia, Spania 

Gulgrønn på farge, relativt konsentrert med streif av grønne plommer, urter, salt, ørlite fersken. Balansert. God friskhet. Begynner å koste litt. Passer til: Sushi / sashimi, skalldyr, spekemat, fisk, aperitiff. 218,– kr (basis) 86 poeng (terningkast 6)
Moestue Grape Selections AS