Hvis du elsker fatsmak, fatpreg, uttørkende treverk så stopp å lese her. Hvis du derimot elsker en skikkelig terroirdrevet hvit burgunder, til og med en Meursault – UTEN – fatsmak, så les videre! Gaunoux levererer varene i marsnyhetene.
Ukens vin: Francois Gaunoux Meursault Clos de Meix Chavaux 2018
Claudine Gaunoux lager flotte, terroirdrevne viner fra Meursault. Foto: Produsenten.
GEIR SALVESEN
Vinmonopolets eget nyhetsslipp denne uken var en litt daff affære med bl.a. hovedvekt på sukrede musserende viner. Hvem i all verden er det som har ropt etter det? Ekstra sukker? Mange av dem har jo mer enn nok, selv i Brut-kategori. Og her driver Vinmonopolet og prøver å oppdra nordmenn ellers til å velge miljøsmart emballasje og sunnere livsstil. Nei, dette hang ikke noe godt sammen.
Godt, da, at bestillingsutvalget som vanlig er på høyde. Det er jo så mye spennende der at det jo er nesten umulig å gjøre et utvalg. Derfor handler ukens vin om en som er helt utenfor allfarvei – selv i tjukkeste og mest populære burgundland. I Meursault.
Mange elsker Meursault. Spesielt nye vindrikkere som synes nøtte- og smørtonene, vaniljen, er helt topp. For mange er dette blitt synonymt med Meursault. Mange av topp-produsentene bruker heftige andeler av nye eikefat og sikkert heftig røsting av fatene også. Det gir sånne sminkede aromaer. Av og til kan det stemme med maten, mektige smørsauser og fet kveite, f.eks. Man er heldig hvis vaniljen og smøret og nøttene holder til finish og ikke den uttørkingen av munnen som ofte følger med overeikede viner.
Så dukker det altså opp en produsent, en dame til og med – som erklærer fatbruk for å være «make-up for dårlige viner». Det er Claudine Gaunoux som har drevet eiendommen siden 1990-tallet, som er blitt kreditert denne friske uttalelsen. (Man kan jo lure på hva som sies bak kjellermurer i denne landsbyen om dette utsagnet fra konkurrenter.)
Claudine sammen med faren Francois Gaunoux. Foto: Produsenten.
En annen overraskelse er at opphavet til denne vinen er en av de største «privat-eide» vinmarkene i Meursault med nesten 3,5 hektar. Altså Clos des Meix Chavaux. Riktignok har jeg tråkket rundt i den søte landsbyen og dens omegn der i flere tiår, jeg har til og med et enormt vinmarkskart på veggen i entréen hjemme, men jeg har faktisk aldri lagt merke til det navnet en gang.
Men her er den, altså. Og med en vinstil som jeg synes er svært interessant. Fordi: Franske vinprodusenter skryter så fælt av sitt terroir, men er også ganske flinke til å maskere det med for mye fatsmak i vinene.
Clos des Meix Chavaux 2018 er simpelthen bare gjæret og lagret i ståltanker. Og det gjør av vi får noe spesielt ut av den. Litt blomster, hvite, i starten. Selvsagt fersken, det må man ha i en Chardonnay, men også streif av sitron. Mer enn nok konsentrasjon. En utrolig velproporsjonert vin som jeg er sikker på at du kan putte i kjelleren og la den bli der i mange år. Men som også drikker godt nå, selv om alt er relativt ferskt og nytt.
Vær så god – kjør debatt om fatbruk i Frankrike. Og forøvrig alle andre steder også. Et generelt inntrykk er at mange er blitt mye flinkere til å redusere fatpreget. Men ikke alle.
Og så var det prisene i Burgund. De er i ferd med å gå gjennom taket. Slik at denne prisen på 650 kroner fremstår som moderat nå.
14175501 Francois Gaunoux Meursault Clos Des Meix Chavaux Monopole 2018, Burgund, Frankrike
Absolutt herlig Meursault, helt uten fat. Litt fersken og plomme, sitrus, saltaktig mineralitet i underkant, svak fedme, veldig terroiraktig. Passer til: Sushi / sashimi, skalldyr, spekemat, lyst kjøtt, fisk. 649,90 kr (bestilling) 91 poeng
Winetailor as