Er du en av dem som kanskje kunne tenke seg business class på neste flytur? Kanskje prøve, en gang? Det koster en god slant, men du får mye ekstra. Veldig mye ekstra. Jeg prøvde Qatar.
Ok, så er man klar til tur. Her fra Cape Town. Foto: Geir Salvesen
Oslo-Doha-Cape Town.
Det er ikke til å komme bort fra at mange av dagens flyturer er å ligne med lange bussturer. Man sitter trangt. Maten er best medbragt. Og søvn blir det lite av. Dersom man da ikke er så heldig å bli oppgradert. Slik som jeg ble på mitt favorittselskap Qatar. Qatar er egentlig som flytoget. Det går alltid. Det går omtrent alltid på tiden. Og mellomlandingen i Doha på vei et eller annet spennende sted, er effektiv. (om enn med uendelig lange haller og korridorer) Men sånn er det med de store knutepunktene.
Forskjellen på turistklasse og business er selvsagt åpenbar allerede på flyplassen. Hvis du har kjøpt en fullprisbillett (ikke blitt oppgradert) har du full tilgang til loungene. Der det serveres forfriskninger og tapaslignende mat. Et behagelig lydnivå på dempende tepper og null barneskrik er det som venter der. Og så er det egne skranker for innsjekking der man som regel blir av med bagasjen og får boardingkortet i hendene innen få minutter.
Et godt glass Heidsieck Brut mot en bakgrunn av nasjonalmuseet i Qatar.
Vel inne ved gaten er man først om bord. Grunnen til at det er gunstig med rask boarding på business er at straks du er sittende ved setet, blir du tilbudt en drikkebestilling. Hvor det naturlige valget for de fleste er en Champagne. Ikke en billig-sjampis hvis det er et godt selskap, men en selektert og velrennomert en. Qatar har valgt å samarbeide med Heidsieck som er et gammelt og godt vinhus i Champagne. Hvis du vil ha en rosé Champagne er Duval-Leroy valget. Det er en fruktig versjon, fordi rosévin oppi luften med lavere lufttrykk vil oppleves bitrere og mer tannisk enn nede på bakken.
Og mens jeg sitter der med min Heidsieck Brut, lar jeg blikket gli rundt. Man sitter liksom i en kokong med en drøss hyller rundt med diverse saker i. Nattsaker med pysjamas, øyebind, tannbørste, sokker uten stramming. Pluss en rekke andre saker. Godlukt. Jeg prøver meg på noen av trykknappene som regulerer setene. Jøje meg. Her kan man komme seg helt flatt, noe som gir en langt bedre søvn enn bak i turistklasse. Hvilken nytte man egentlig har av dette er jo avhengig av om det er nok tid til å sove på turen mellom avreisested og destinasjon. Men hvis man ligger der flat, er sjansen for å bli vekket av flyvertinner og medpassasjerer som skal ut, omtrent lik null dersom man verdsetter søvn mer enn en frokost.
En diger tigerreke og grønnsaker pent dandert utgjør en lekker forrett. Foto: Geir Salvesen
Det er jo maten som skal utgjøre en annen stor del av business-konseptet. Det er jo selvsagt på et helt annet plan enn på turistklasse. Forvent edle ingredienser som er preparert så godt det lar seg gjøre på et fly. Og på a la carte-menyen på Qatar (10 retter på min flight) kan man velge ut nøyaktig det som passer best den dagen, og koble maten sammen med vinen.
Man skulle aldri tro at en Pauillac med tanninstruktur skulle duge oppi luften, men denne gjorde nå det. Foto: Geir Salvesen
Et lite, men svært velkuratert, vinkart er med på å gi en eksklusiv opplevelse. Vanligvis drikker jeg aldri Bordeaux-vin oppi luften fordi tanninene som er så typiske, blir forsterket i munnen av det lave lufttrykket og forholdene ellers i kabinen. Men på denne turen var det akkurat en 2016 Bordeaux-vin, Ch. Lynch-Moussas fra Pauillac, med områdets typiske blyantspiss og grafittpreg pluss selvsagt lassevis med solbær, var sjokkerende myk og rund til min perfekt tilberedte indrefilet av okse. Wow, her må man bite i seg noen oppfatninger av hva som passer eller ikke. Og en annen ting: Hver hovedvin er grundig omtalt i vinkartet slik at man faktisk kan lære noe av det også. Utmerket.
Før maten kommer, får du tungt sølv-lignende bestikk, hvit duk blir strukket opp, et lite elektrisk lys blir tent og så sitter du i din fantastiske kokong og nyter det hele, til søvnen tar deg og verden synes som et perfekt sted. For en stund, i hvert fall.
Inntil du våkner og en gnissende fiolinmusikk blir satt på og gnukker litt på nervene. Den kunne de med fordel skrudd av. Både ved ankomst og avreise. Ellers var alle enige om at det hadde vært en flott tur.
Og når man skal av, er man jo først ut til passkontroll og immigrasjon mens hordene bak må stå i lang kø.
Mange fordeler, altså, med business.