Pussig hvordan noen druer ikke får noe godt rykte før noen trøkker til og lager toppdråper ut av dem. Slik som Bosman i Sør-Afrika som nå lager en av landets – og kanskje en av verdens – beste Cinsaut. Eller Cinsault. Kjært barn har to navn.

Ukens vin: Bosman Twyfeling Cinsaut 2018, Wellington, Sør-Afrika.

Bosman Cinsaut er en førsteklasses, elegant rødvin. Foto: Geir Salvesen

GEIR SALVESEN

Jeg har reist mye rundt i Kapp-provinsen i Sør-Afrika. Til alle de kjente stedene. Stellenbosch, Constantia, Franschhoek, Paarl, Swartland. Og til mindre kjente som Robertson, Cederberg, Hemel-en-Aarde. Så skulle det gå mange år før jeg endelig tok turen inn en avdal nord for Paarl – Wellington, heter den lokale byen som også er vinområdet. Og med en dal som går inn i fjellene. Og farmen – som det heter på sørafrikansk – heter Bosman. En av de aller første vingårdene i landet, etablert i 1699. Beliggende på Lelienfontein inn den sjarmerende og flotte sidedalen.

Men nå var det 2020, 320 år etter, ca. Ryktet hadde gått om at denne farmen kunne ha noen gode dråper å by på. At de hadde noen av landets eldste Chenin Blanc-vinstokkker fra 1952, gjennom merket Optenhorst Chenin Blanc, og at de hadde mestret den vanskelige Cinsault-druen. Cinsault, ja. Den stiller unektelig et stykke bak i popularitetskonkurransen med konkurrenter som Chardonnay, Cabernet, Riesling, etc, etc. Egentlig ble den stort sett brukt som blandingsdrue i Sør-Rhône i Frankrike. I rosé fra Provence sammen med Grenache, den er en av hoveddruene i vinene fra Ch. Musar fra Libanon. På 1920-tallet ble den spleiset med Pinot Noir i Sør-Afrika og fikk navnet Pinotage.

Men Cinsault – som også kan staves Cinsaut (utt.: sæng-SÅÅ) – hadde ellers store problemer med imaget. Og smaken. Det er en ganske stor, blå drue. Med tynt skall. Og i mange år har tykkskallede, små druer med veldig kraftig farge i skallet vært kjennetegnet på kvalitetsvin. Men det har vært unntak på fargesiden. Pinot Noir er liten – men tynnskallet. Det samme er Nebbiolo. Altså: Det kan være kvalitetselementer der.

Så var det også mange som ødela druen. De ville ha mer farge i vinen, og druene ble presset for hardt, med det resultat at bitre tanniner dukket opp.

Den trives ellers på skrinn jord og tåler mye varme, ja den må ha mye varme for å modnes. Og det passer jo godt i Wellington og omegn hvor det er ganske varmt.

Historien sier at også Bosman var sånn i tvil om det var mulig å lage god vin av denne druen at de kalte den for Twyfeling. Som ikke er så langt unna den norske betydningen: Tviling. Av verbet å tvile. Så du kan bare kalle den for «tvivling».

Vinmarker i Wellington. I bakgrunnen skimtes Paardeberg i Swartland og til venstre er en bit av fjellene i Paarl. Foto: Bosman.

Så er det en januardag i 2020. Jeg har hinket meg bort til bordene utenfor med gipset, brukket bein, setter meg ned og venter på serveringshjelp. Sauvignon Blanc. Kanskje ikke. Optenhorst Chenin Blanc kommer. Meget god vin, men konkurransen er jo hard rundt den druen. Så kommer Twyfelling. Oj, det er virkelig gode saker. Neida, fargen er relativt lys. Men vi vet nå at Nebbiolo og Pinot Noir er godsaker også som lyse viner. Den har et jordbær-gen i smaken, eller er det moreller? Duften er svært tiltalende. En kompleksitet som jeg aldri har vært borti før for denne druen, med ett unntak – TerraCura med deres Silwervis fra Swartland – nok friskhet, en svak og kledelig fruktsødme. Den kan minne mye om en Pinot Noir. Finslepne tanniner.

Dette er en vin som er som skapt for gastronomi. Den har det finslige, det delikate, samtidig er det ingen nervøs vin heller. Ingen prinsesse-på-erten-type.

Bosman har også en knakende god oransjevin. Fides, heter den. De tar den ikke for langt, så også «vanlige» vindrikkere kan få prøvd seg på denne stilen.  

Bosman er delvis eid av arbeiderne. I alt henter over 500 familier levebrødet sitt herfra. Denne sesongen har de hatt store utfordringer med Coronapandemien og salgsforbud. Foto: Bosman.

Det sosiale

Bosman er en såkalt Fairtrade-sertifisert bedrift. Den er deleid av arbeiderne der, ca 260 av dem – for det meste svarte – har aksjer og eierandeler. Bosman sier selv at hele 500 lokale familier er avhengig av virksomheten. Dermed er et vinkjøp fra Bosman den reneste fattigdomsbistanden.

7821701
Bosman Twyfeling Cinsaut 2018, Wellington, Sør-Afrika.

Nydelig duft, elegant på smak med god lengde, nesten Pinot Noir-aktig fruktighet med jordbær og røde bær, mest, i stilen. Finslepen. Pen fruktsødme i finish. Passer til: Pizza / pasta, småvilt og fugl, lam, svinekjøtt, lyst kjøtt, fisk, lam og sau. 234,90 kr (bestilling) 88 poeng (terningkast 6)
Symposium Wines AS